Om krigsminnene på Fornebu og Snarøya
Mange bunkere og forsvarsanlegg ble raskt fjernet eller fylt igjen etter andre verdenskrig (1940−1945).
Andre stillinger har blitt ombygget, eller forseglet etter hvert som de ulike områdene har blitt omregulert og utbygget. Det er derfor ikke mange bygninger, bunkere, huler og forsvarsanlegg som fremdeles er slik tyskerne forlot dem i 1945. Men det finnes noen unntak.
Ved senere kartlegginger av krigens kulturminner på Fornebu, har det vært registrert en rekke bunkere, maskingeværstillinger og kanonstillinger som fortsatt er tydelige i terrenget. Noen av dem ble holdt ved like eller bygget ut av Heimevernet (HV) i årene etter krigen. Under ledelse av Major Andreas Hauge fikk HV etter hvert disponere mange stillinger og bunkere på Fornebu. Noen ble forbeholdt Forsvarets Overkommando, mens andre ble benyttet av Flyvåpenet og Luftfartsverket.
Hauge var med i motstandsbevegelsen Milorg under krigen. Han var en sentral person i oppbyggingen av HV, og hovedansvarlig for opprustningen av nærforsvaret rundt Fornebu i etterkrigstiden. På sine eldre dager skrev han ned sine memoarer om nærforvaret på Fornebu. Disse har vært en viktig kilde for rapporter om de enkelte krigsminnene.
Noen av forsvarsstillingene vi kan se i dag, er fordypninger i terrenget hvor veggene er bygget opp med jernbanesviller, slik at de får en mangekantet form (femkanter og sekskanter). Disse er i hovedsak bygd opp av HV etter krigen. Det er bygget en sluse som åpner opp stillingen i bakkant. Noen av stillingene har en smal utstikker i svilleveggen som skjuler en nedgang til et lite underjordisk dekningsrom. Det er også regelmessige plasserte slisser i svilleveggene som sannsynligvis hadde som funksjon å oppbevare ammunisjon.
Målet for luftvern er å beskytte området mot trusler fra luften. Det krever at luftvernstillingene har rom for full bevegelse og fleksibilitet av luftskyts i alle retninger. Stillingene er gjerne plassert på høydepunkter. Enkelte av skytterstillingene ligger i forbindelse med en bunker. Disse er i hovedsak støpt i betong og ligger mer eller mindre under bakkenivå. Rundt bunkerne og skytterstillingene er det tydelige spor etter løpegraver og mulige skyttergraver.
Alle stillinger og løpegraver er (2023) gjengrodde og i mer eller mindre forfall, men lett gjenkjennelige. Skal publikum ha noen glede av å se forsvarsverkene, krever det kontroll med vegetasjon.
Kilder:
Haune, Kjell-Ole. (2023). Rapport om Forsvarsverk og Krigsminner i Bærum.
Bærum kommune
Elisabeth Skaset og Ingunn Stuvøy